En standard håndslokkebeholder består av disse komponentene:
Hovedkomponenter i en brannslukker
- Beholder – trykkfast stålsylinder som inneholder slokkemidlet og drivgassen
- Ventilhode – sitter på toppen og styrer utløsning av midlet
- Sikring – en pin eller ring som hindrer utilsiktet utløsning
- Håndtak og utløserarm – aktiverer ventilen når du klemmer
- Slangeenhet eller munnstykke – leder slokkemidlet mot brannen
- Manometer – viser om trykket i beholderen er korrekt (grønt felt = OK)
- Plombe – viser at slokkeren ikke har vært brukt eller åpnet
De fleste moderne brannslukkere er permanent trykksatt – det vil si at slokkemidlet og drivgassen (vanligvis nitrogen) befinner seg i samme beholder hele tiden. Manometeret på siden viser om trykket er innenfor riktig område.
Eldre modeller og enkelte spesialtyper bruker et separat gassampull inne i beholderen som aktiveres ved utløsning. Disse har ikke manometer og er vanskeligere å egenkontrollere.
Når du klemmer håndtaket ned, åpnes ventilen og overtrykket i beholderen driver slokkemidlet opp gjennom et rør (siffonrør) og ut gjennom slangen eller munnstykket. Du styrer strålen ved å sikte med slangen mot brannens rot.
En standard 6-kilos pulverslokker tømmes på 10–15 sekunder. Det er kortere enn de fleste tror. Du har ikke tid til å nøle.
Pulver virker ved å forstyrre den kjemiske forbrenningsprosessen og kvele brannen. Skum virker ved å legge et lokk over brennbar væske og kutte oksygentilførselen. CO₂ fortrenger oksygen i luften rundt brannen. Vann kjøler ned temperaturen under tennpunktet.
Hvert slokkemiddel har sin virkningsmekanisme – og derfor sitt bruksområde. En slokker som brukes feil løser ikke problemet, den kan gjøre det verre.
Tre raske sjekker du kan gjøre selv: Manometeret viser grønt. Plomben er intakt. Slokkeren henger fritt og tilgjengelig – ikke bak en dør, ikke under en trapp. Hvis ett av disse ikke stemmer, skal slokkeren til service.
Dypere kontroll og service utføres av godkjent kontrollør i henhold til NS 3910 – minimum hvert femte år.